Transsexualitet sett fra et kvinnelig og et mannlig ståsted

Ettersom jeg ble draget opp av en kvinne (den første gangen jeg kom i kontakt med fenomenet) kan jeg gå ut fra at feminisering av menn, som et lek og et spill, kan være interessant fra en kvinnes ståsted.
Men svært sjeldent som en reel situasjon.
En alvorlig iførelse av kvinneklær fører deg automatisk til mr Action.

Jeg kan umulig forestille meg selv som kvinne i forhold til en annen kvinne.
Dessuten er lesbisk transseksualitet en generell sjeldenhet.
Det tilsier en virkeliggjøring av mannens kvinnelige sider i forhold til en annen kvinne.
Og motsatt tilsier det at en kvinne kan virkeliggjøre et lesbisk forhold bare den ene parten har penis.
Ingen av delene er tilfelle.

En reel virkeliggjøring av mannens kvinnelige sider fører automatisk over i de homofiles verden ettersom selve virkeliggjørelsen er poenget for en mann. Det handler dels om en manglende del av menns hjerne som gjør dette absolutt nødvendig.
Hvis du som mann skal forholde de til dine kvinnelige sider kan du umulig virkeliggjøre dem, hvis du skal forbli i forbindelse med en kvinne.

Det handler derfor om to forskjellge ståsteder.
Kvinners overtagelse av menns liv.
Og menns tilegnelse av menn via en feminisert rolle.
Kun det siste kan billedgjøres. Men det første ligger også under det andre tilfellet.
En feminisert mann står dels i et kvinnelig univers.

Spørsmålet blir da om man kan bruke reelle kvinner i forhold til en transseksuell fantasi.
Ja, kan jeg bruke min tante som en seksuell fantasi, da kan jeg selvfølgelig bruke reelle kvinner i forhold til en transseksuell fantasi.
Det handler om nøyaktig det samme.
Den eneste forskjellen er at i det siste tilfellet er ingen av personene reelt tilstede.

Den eneste mulig løsningen er at en annen planet, Amerika, tar på seg oppgaven å virkeliggjøre den for meg.