Anorcoma

Jeg har blitt bedt om å skrive litt om transseksuelle.
Og dette er virkelig ett av mine yndlingstemaer.

Min første reelle opplevelse av ts som et interessant fenomen kom med tegneserien Anarcoma, og den boka finner sin nøyaktige parallell til boka Anna Bella, som handlet om lesbisk rimming og spanking.
Den store forskjellen er at jeg ikke brente Anarcoma. Tvert i mot står boka på sin hedersplass ved siden av et bilde av Jackie Miller.
Og en gigantisk dildo.
Dessuten førte Anarcoma til at jeg beveget meg til en homofil klubb, for å utforske fenomenet.
Grunnen til at en tegneserie fikk meg til å (nesten) ligge med en transseksuell var at jeg visste at dette var en side av meg selv, men som ikke kunne virkeliggjøres.

Spørsmålet ditt blir hvordan jeg visste at det ikke kunne virkeliggjøres.
Jo, Marit, det vet du like godt som meg.
Det handler om et karneval fire år før dette igjen.
Jeg ble draget opp av en veninne av deg som også staset opp en kamerat av henne samtidig.
Etter å ha tatt av meg de klærne følte jeg en total avsky.
Og den homofile kameraten av din veninne framsto som noe hinsides det ekle.
Det hadde vært iførelsen av et symbol som hadde vist at jeg hadde en kvinnelig side.
Men det kunne ikke virkeliggjøres.
Uten symbolet var ikke tilnærmelsen til den siden av meg selv mulig.

Jeg gikk derfor til puben for å møte den transseksuelle med vitenen om at jeg selv ikke kunne spille den rollen samtidig.
Problemet med det forsøket var at jeg umiddelbart gjennomskuet personen.
Jeg så umiddelbart den mannen han egentlig var og forholdt meg til ham som det.
Han hadde dessuten gjennomskuet meg umiddelbart også i øyeblikket jeg gikk inn døra.
Etter å ha vekslet to setninger med meg sa han: "Du er ikke som de andre!"

Nei.