Vi har vel tid til ett kort til

Hva kan du gjøre når du skal bekjempe kongen?
For det første er det deg selv.
For det andre kan det virke alt for lett.

Og hvis du går for langt (og kaprer aslle millionene) er det en viss fare for at du vil framstå som en.

Idiot.

Tror du jeg er en idiot?

Tja. Når du kaster 5000,. rett i søpla så er det jo lov å lure.

Jo. Men hvordan handsker du et virus?

Spiser det.

Nemlig.

Og gir faen i om det er muslimer eller kristne som bærer det.
Møkk kan framsies av hvem som helst.
Kun jeg kan spise det.

Når det gjelder korken:
Korken er pappa Børres'.
Den kan avleveres der når som helst.
Jeg er overhode ikke interessert i den.

We got 20 years

Jeg regner med at det vil ta cirka 20 år før jeg har klart å finne tilbake til meg selv.
Sjela befinner seg nå DOBBELT på utsiden av kroppen (Jeg begynner å ligne Rachel Pollack, noe som er logisk i forbindelse med utforskningen av de omvendte kortene, men dog).

HAR DERE TID TIL Å VENTE SÅ LENGE?

Egypt er utgangspunktet

Og Egypt handler opprinnelig om Isis, Gudinnen med Seth og Osiris som rivaler.
Og Horus som hevner til slutt.

Det er viktig å holde fast ved. Ogt det er på det planet vi havner da opprøret mot kvinners mulighet til "svik" skjer.
Egypternes produksjon av Kleopatra via Amon-Re førte til det jødiske opprøret. Men det opprøret, uten Isis, vil kun vise en konstatering av at det mannlige ligger som utgangspunkt.
Uten Isis' innblanding i den jødiske argumentasjonen ville deres religion gått under.

Allikevel er det mulig å se likheter ved det jødiske opprøret, og Hitler sett som en avslutning av Elisabeth Nietzsches fastholding i Salome som et ideal for kvinnelig maktstreben.
Hitler var uten Isis eller gud i noen former. Og han står derfor kun i det totale mørke.
Det må være årsaken til Genesis' søken mot nazisme som en del av det jødiske.

De to personene Rachel Pollack og Genesis P Orridge er viktig for å forstå denne sammenhengen ettersom Genesis (via sin dels jødiske avstamning) tok til seg nazismen som en del av sin person. Han var sånn sett en jødsik nazist, og kunne utvikle den synsvinkelen til en ekstrem produksjon av musikk og tilnærming til det basale i tilværelsen. Satanisme etc.

Imidlertid skjedde det noe med ham da han kom til USA.
Han dannet en merkelig symbiose med sin amerikanske kone.
Han foretok plastiske operasjoner, sminket seg og framsto som en kvinne.
Davidstjernen tilsier at det kvinnelige hele tiden har vært en del av den jødiske historien ettersom deres opprør delshandler om dette.
Og sånn sett kom han i møte med Rachel Pollack som egentlig var en mann i utgangspunktet.
Dessuten kommer han Factory-gjengen i møte, selv om de benytter seg av en homofil vinkling med transforming som en ideologi.

David-stjernens øvre del kan tolkes som en kvinnelig pyramide.
Og i USA hadde derfor jødene en mulighet til å nærme seg den siden av sin religion.
I sterk motsetning til de triste og grå rabbinerne.

Tarotstokken min

Jeg tror det er på tide å fortelle litt om tarotstokken jeg lagde.
I likhet med Zach Wong valgte jeg å lage en tosides versjon. Dvs med den motsatte siden av kortet som en ny tolkning eller variant.
Å tolke tarotkortene fra to sider er antagelig en gammel tradisjon. Men Zach (eller jeg) var antagelig den første som gjorde dette reelt, billedgjort på kortene.
At en asiat valgte den løsningen var naturlig ettersom de tross alt befinner seg på den andre siden av kloden. De er verdens andre virkelighet.

I tillegg til en tosidig versjon av kortene er det dessuten mulig å billedgjøre alle kortene (ikke bare 0-21 som tradisjonelt har blitt gjort). Og det var mitt utgangspunkt. En tosides versjon følgte som en naturlig konsekvens av å billedgjøre alle 78 kortene.
Å billedgjøre alle kortene er ikke en ny tradisjon.
Sola Busca kortene fra 1491 har denne løsningen. Zachs kort kan sees som en variant av dem.
En bruk av symbolene (sverd, staver mynter og kopper) med mennesker billedgjort sammen med dem.
Mine minor arcana kort inneholder en vei bort fra symbolene, for å kunne billedgjøre betydningen, som en videreføring og variant av major arcanas kort.

Jeg brukte flere bøker for å kunne finne ideer til kortenes billedgjøring, men Rachel Pollachs bok var den første jeg kjøpte, og jeg anser den som den beste.
Jeg var dessuten i kontakt med Rachel da jeg hadde laget den første stokken ferdig.

Jeg vet Genesis P Orridge er forbannet for tiden.
Men hvis han tar kontakt med Rachel kan han kanskje forstå hvorfor jeg nekter å ha noe mer med ham å gjøre eller hans tolkning av nazismen som noe fastsatt og endelig.

Uansett har det skjedd en mengde ting som en konsekvens av at jeg lagde kortene.
Hvis du ser på kort 2 (High Priestess) i Major Arcana skjønner du antagelig forbildet til kvinnen på bildet.
Den sinnsyke kvinnen i The Ring selvfølgelig.
Og hos meg jobber nettopp idag en asiatisk kvinne.

Dessuten har Rachel Pollach fått sin spesielle heder ved at en polsk jente også begynte å jobbe hos meg.

Sleepless nights

Skjønner du dette coveret?

Lesbisk rimming kontra transseksualitet

Ettersom en side av meg er kvinnelig, og finner sin nøyaktige billedgjøring i boka Anna Bella forteller den ganske sikkert noe om en del av kvinners liv også.
Kvinners mulighet til makt ligger under min historie med moren min, den ligger under Astris historie og den finner sitt første tydelige bilde med Anne på 1800-tallet.

Den eneste reelle muligheten til å forbli i den verdenen er transsekualitet som løsning.
Om kvinner avskyr den tanken så finner jeg det forståelig. I det minste hvis de ser likheter med seg selv på bildene av de transseksuelle jeg finner interessante.
Jeg er låst fast i en kvinnelig verden. Men mine mannlige sider trenger seg fram.
Lik det eller ikke.

Eller godta at jeg bekjenner meg til bikkja og hesten som en del av meg selv.

Ettersom den eneste mulige veien for meg bort fra den fastlåste situasjonen er å tilkjennegi min støtte til David Bowie og hans utdaterte jødiske mannlige dobbeltmonarki, og den løsningen har litt for stor tilhengerskare fra før (og jeg har brukt litt for mange krefter på å synliggjøre Brian og Sid Vicious som symbolske fanger av det idiotiet) er alternativet ganske enkelt.

På samme måte som det er mulig å forsvare zoofili sett som en billedgjøring av mannens dyrebilder og dermed et nesten håpløst men allikevel viktig projekt så er transseksualitet viktig stående overfor det totale kvinnelige overherredømmet.

Jeg er rett og slett en opprører også i Elisabeths bibliotek.

Transsexualitet sett fra et kvinnelig og et mannlig ståsted

Ettersom jeg ble draget opp av en kvinne (den første gangen jeg kom i kontakt med fenomenet) kan jeg gå ut fra at feminisering av menn, som et lek og et spill, kan være interessant fra en kvinnes ståsted.
Men svært sjeldent som en reel situasjon.
En alvorlig iførelse av kvinneklær fører deg automatisk til mr Action.

Jeg kan umulig forestille meg selv som kvinne i forhold til en annen kvinne.
Dessuten er lesbisk transseksualitet en generell sjeldenhet.
Det tilsier en virkeliggjøring av mannens kvinnelige sider i forhold til en annen kvinne.
Og motsatt tilsier det at en kvinne kan virkeliggjøre et lesbisk forhold bare den ene parten har penis.
Ingen av delene er tilfelle.

En reel virkeliggjøring av mannens kvinnelige sider fører automatisk over i de homofiles verden ettersom selve virkeliggjørelsen er poenget for en mann. Det handler dels om en manglende del av menns hjerne som gjør dette absolutt nødvendig.
Hvis du som mann skal forholde de til dine kvinnelige sider kan du umulig virkeliggjøre dem, hvis du skal forbli i forbindelse med en kvinne.

Det handler derfor om to forskjellge ståsteder.
Kvinners overtagelse av menns liv.
Og menns tilegnelse av menn via en feminisert rolle.
Kun det siste kan billedgjøres. Men det første ligger også under det andre tilfellet.
En feminisert mann står dels i et kvinnelig univers.

Spørsmålet blir da om man kan bruke reelle kvinner i forhold til en transseksuell fantasi.
Ja, kan jeg bruke min tante som en seksuell fantasi, da kan jeg selvfølgelig bruke reelle kvinner i forhold til en transseksuell fantasi.
Det handler om nøyaktig det samme.
Den eneste forskjellen er at i det siste tilfellet er ingen av personene reelt tilstede.

Den eneste mulig løsningen er at en annen planet, Amerika, tar på seg oppgaven å virkeliggjøre den for meg.

Anorcoma

Jeg har blitt bedt om å skrive litt om transseksuelle.
Og dette er virkelig ett av mine yndlingstemaer.

Min første reelle opplevelse av ts som et interessant fenomen kom med tegneserien Anarcoma, og den boka finner sin nøyaktige parallell til boka Anna Bella, som handlet om lesbisk rimming og spanking.
Den store forskjellen er at jeg ikke brente Anarcoma. Tvert i mot står boka på sin hedersplass ved siden av et bilde av Jackie Miller.
Og en gigantisk dildo.
Dessuten førte Anarcoma til at jeg beveget meg til en homofil klubb, for å utforske fenomenet.
Grunnen til at en tegneserie fikk meg til å (nesten) ligge med en transseksuell var at jeg visste at dette var en side av meg selv, men som ikke kunne virkeliggjøres.

Spørsmålet ditt blir hvordan jeg visste at det ikke kunne virkeliggjøres.
Jo, Marit, det vet du like godt som meg.
Det handler om et karneval fire år før dette igjen.
Jeg ble draget opp av en veninne av deg som også staset opp en kamerat av henne samtidig.
Etter å ha tatt av meg de klærne følte jeg en total avsky.
Og den homofile kameraten av din veninne framsto som noe hinsides det ekle.
Det hadde vært iførelsen av et symbol som hadde vist at jeg hadde en kvinnelig side.
Men det kunne ikke virkeliggjøres.
Uten symbolet var ikke tilnærmelsen til den siden av meg selv mulig.

Jeg gikk derfor til puben for å møte den transseksuelle med vitenen om at jeg selv ikke kunne spille den rollen samtidig.
Problemet med det forsøket var at jeg umiddelbart gjennomskuet personen.
Jeg så umiddelbart den mannen han egentlig var og forholdt meg til ham som det.
Han hadde dessuten gjennomskuet meg umiddelbart også i øyeblikket jeg gikk inn døra.
Etter å ha vekslet to setninger med meg sa han: "Du er ikke som de andre!"

Nei.